Kraftverk og tømmerrenna

Vi hadde forvilla oss på en gammel grusvei mellom Røyknes og Vennesla. Jeg har kjørt der en gang med mammas bil, og visste at det var rester fra et gammelt kraftverk nærmere Vennesla. I stedet for å skilte med severdighetsmerke har det gamle kraftverket blitt gjemt bort, sannsynligvis på grunn av alle brønnene som man kan ramle oppi. Dette har ført til at det har blitt holdt alternative fester i grunnmuren, og blitt et tilholdssted for Hells Angels- medlemmer som skal banke opp motstandere. Det sistnevnte hendte i fjor, og førte til et tragisk dødsfall ved at en ung fyr ramla oppi en av brønnene og døde. Jeg har tidligere vært blomsterbud, og leverte blomster til denne fyrens begravelse. Det gjorde sterkt inntrykk på meg å se alle HA-medlemmene okkupere kirkegården med motorsyklene. Etter ulykken har de gjerda inne hele området, kanskje like greit.

Lengre nede, ved Steinsfossen, er begynnelsen, eller enden, på tømmerrenna som jeg tror går helt opp til Røyknes, i hvert fall nesten, og renna følger setesdalsbanen et stykke. Jeg har vært her tidligere og badet. Det går an å hoppe fra ei jernbanebru, tolv meter, rett ned i Otravassdraget. Jeg gjorde det en gang for noen år siden, etter flere minutter med oppmanning endte jeg skrått ned i vannet, det smalt kraftig i ryggen, men gikk bra, og det var vel verdt smertene.

Vi gikk bare et lite stykke opp tømmerrenna denne gangen. Opp til der hvor de har lagd en hengebro til renna. Det ga et lite kick av å gå over, det er høyt ned og grunt vann, renna er gammel og dårlig restaurert, men jeg visste av erfaring at det var helt trygt å gå over. Dessuten var det et feit kjærestepar foran oss som nettopp hadde passert brua. Selv om jeg var relativt trygg med å gå i renna var Ørjan hakket mer skeptisk, og det var fint å se ham litt skjelven etter at han hadde sett min reaksjon med huggormen.

Vi snudde igjen etter å ha passert hengebroa, og gikk videre nedover elva. Det var mange fundamenter i elva, sannsynligvis etter tømmerfløting. Vennesla har vært en tømmerindustribygd tidligere. Det er vel fortsatt en del tømmerindustri her, men det er ikke akkurat det de lever av lenger. Hunsfoss’ lager ikke mye glanspapir lengre. (Sorry, jeg bare måtte, høh høh).