Jern

På Breive, nær Hovden, fem kilometer unna, skulle det være groper i bakken fra jernutvinning på 1100-tallet. Mange groper. Vi kom til en bom, og et pumpeanlegg som summet. Vegetasjonen var tett av skrudde fjellbjørk. Vi gikk ned til vannet som hører til Otravassdraget. Det var kanskje viker i vannet. Kunne kanskje minne om hull. Vi fant steiner, vi fant jern. Jærn. Og snudde igjen, passerte et hus, et hull, med vann, jernutvinning? Basseng? Andedam? Uvisst.

-

Vi gikk mot uendelig med jern i sekken. Der med skilter langs stien, et gjengrodd søkk, gammel blestertuft, flere, om en har øyet med seg, kan man kanskje finne det som en gang var, restene, av jernvinnetufta.

Har du riktig god fantasi, høyrar du kanskje også knitringa av flammer, hogging av tre, sinte sukk frå slitne gropgravarar med brukne trespader, og skrik frå han som gjekk for langt ut i myra

.

LYD – LJOS – RØYK – LUKT (uten bokstaver)
Juli 2003, tusenårstedet