Bjoen eller Bjoi

Vi er fremme ca litt over ni, (bare for å være vag), og selv om været er fint og asfalten er tørr tar vi ingen sjanser og kjører inn mot Bjoen, eller Bjoi, mot turisthytta. Vi kjører i ganghastighet på en smal vei. Rundt oss er det vridde bjørkestammer. For meg er det en selvfølgelighet at fjellbjørker er vridde, men Ørjan har hørt at de blir vridde på grunn av alt jernet som er i jorda. Det kan stemme, det er mye jern i jorda her.

Etter kanskje fem minutter er vi inne til enden, Bjoi sentrum. Jeg forventa å se røde t-er, men ser ingen, og etter hvert går det opp for meg at det ikke er en turistforeningshytte, bare en som leier ut hytter og hus til turister. Vi møter vår landlord i døra på huset. Ørjan spør om det er mulig å overnatte, og uten å si noe, fører eieren oss ned ved siden av det gule hovedbygget, der står et nytt laftet hus som viser seg å være fire leiligheter. Vi får den ene, med to soverom og seks senger. Landlorden gir oss nøkkelen og skal til å gå sin vei. Jeg stopper ham for å høre hvor mye det koster, og hvordan vi gjør opp. Det er grisebillig, vi får leie for tre hundre per pers per natt, i et svært palass med alt nødvendig utstyr. Betalinga tenker vi på seinere, sier duden før han går inn til huset sitt igjen.

Litt seinere banker det på døra, og jeg tror han allerede har skrevet en giro, men det viser seg å være dattera. Hun har med en fjernkontroll til tv-en.

Jeg begynner å kjenne på en skepsis. Det var alt for enkelt å få hytte. Kanskje han ikke eier hytta, bare holder eieren som gissel og for å beholde ro og orden later han som han er eier. Eller kanskje han bare har gitt opp. Ørjan skrøt av landskapet i sted, og landlorden bare sa at man ble vant med hele landskapet. Mulig han er midt i en depresjon og bare gir faen og lar oss kjøre videre uten å gjøre opp. Eller kanskje han får et illebefinnende og våkner oss opp grytidlig neste morra og kaster oss ut.
Vi lager litt mat og blander en dram. Spiser, ferskt brød med ost, før vi pakker fiskeutstyret og går ned mot Breidvatn.

-

Vi fikk ikke noen fisk den kvelden. Da vi kom ned til vannet var det en vegg med utskårne fisker av tre som skulle illustrere hvor mye og hvor store fisk det var i vannet. Alle var over kiloen, den største var 3,7 kilo. Vi forventa å få fisk, men satt bare krokene fast i alle steinene som var på bunnen. Tror ikke vi fikk en krok opp av vannet faktisk. Tror det var steiner, men kanskje var det monsterfisker.