Vi kjørte opp Otra. Oppover så jeg sinte håndverkere i øynene via bakspeilet, og ræva på bobiler fra Tyskland og Nederland. De hadde meldt dårlig vær, og en av fjellvettreglene er at du aldri skal stole på positive værmeldinger, men stort sett bare forvente det verste. Vi var forberedt. Ved Bjoen var det en turisthytte, ikke sånn DNT, men leiligheter. Vi så for oss at vi kunne sjekke inn der om været var for ille. Stor nyoppussa leilighet, med alt som trengs for å trives. Kjøleskap, tv, senger og dusj. I trunken hadde vi musikkanlegg, ipod, whisky og rødvin. Luksus. All angsten jeg i vinter forventa skulle komme ved avreise var ikke til stede. Vi kunne skru av telefonen og være isolert fra resten. Bare oss og fjellet. I verste fall fear and loathing in Setesdal. Vi kødda kanskje en del med det på vei oppover, mens vi kjørte forbi sladderinger i asfalten.
Vi kjørte forbi skilter med severdighetsmerker på vei opp. Gravplasser, museum og Byklestigen, bare som eksempler. Vi noterte oss stedene vi ikke hadde hørt om, men som virka kule å sjekke ut på vei hjem, som pannekakehuset øverst i Evje. Og jeg så for meg et hus av stabla pannekaker med sirup. Vet ikke hvor jeg har sirupen fra. Tv kanskje.
Skyene var tette fra Bygland kommune, og i Valle begynte det å høljregne. Det varte til Hovden før det begynte å se fint ut igjen, og når vi var fremme var det helt tørt, vi sjekka allikevel inn ved Bjoen, vi hadde på en måte allerede innstilt oss på det
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar